søndag 23. januar 2011

Precious Child

23.januar 2007 kl 22:30
10 dagar på overtid og med rompa først, 
kom vår fantastiske Tuva til verden!
Lite visste vi då, at denne jenta virkelig skulle snu opp ned på livet vårt...
i positiv forstand!

I desember 2006 flytta vi endelig (etter mykje blodslit)
inn i vår totalrenoverte enebolig fra 1960, inne på Stranda.
Vi hadde alt klart til lisjejenta vår skulle kome i januar, og vi gleda oss stort!
7 dagar etter termin, vart det oppdaga at babyen låg i seteleie,
og etter mykje om og men,
vart det bestemt at fødselen skulle settes i gang på den 10.dagen 
om ikkje fødselen starta av seg sjølv, noko den ikkje gjorde.

Det tok 40 lange timar inne på fødestova, 
men tilslutt fekk vi møte den lisje prinsessa vår!
Fødselen gjekk fint, 
og etter ein kjapp sjekk fra barnelegen
fekk eg lagt ei perfekt lita tulle på brystet mitt.
Følelsen var ubeskriveleg !



Alt såg ut til å ha gått bra, og vi var alle glade, letta og takknemlige.

Allerede før det hadde gått 24 timer, 
vart denne lykkerusen vi kjende på... snudd til frykt og uvisse..
Tuva vart innlagt på Neonatal avdeling,
18 timar gammal, med mistanke om infeksjon.
Mistanken stemde heldigvis ikkje... 
samtidig var det ingen som visste kva som var gale... 
legane var bekymra og det same var vi!
Eller rettare sagt, livredde var vi...
Eg huska så godt korleis Tuva klynka
(gråt gjorde ho ikkje, i alle fall ikkje med lyd...) 
og viste ubehag, berre vi ville stryke ho lett over kinnet.
Ho likte aller best å ligge aleine i senga si, først då kunne ho finne roa.

Mange av minna frå denne tida har eg nok fortrengt... andre har brent seg fast!

Det var ei vanskelig tid, for både nybakte foreldre og resten av familien,
noko av det verste var å ikkje vite...

Tida gjekk...
og situasjonen føltes etterkvart litt tryggare, men fortsatt visste vi lite... 
legane kunne i alle fall ikkje finne noko fysisk galt med Tuva,
som kunne vere livstruande!
Takk gud for det...

Situasjonen framover vart slik:

I tillegg til at Tuva var forsinka psykomotorisk utvikla,
var hypoton (muskelsvak), 
hadde hofteleddsdysplasi,
så hadde ho også store ernæringsvansker.
I starten fekk ho melk gjennom ein nasesonde,
i tillegg til det lisje måltidet ho orka og spise fra puppen.
Dagane gjekk stort sett med til mating,
mykje oppkast og fokus på vektoppgang.
Vi førte pinlig nøyaktig statistikk over matinntak,
oppkast og vektøkning i fleire månader...
Etterkvart som tida gjekk og Tuva var rundt 6-7 mnd,
innsåg vi (legane og vi som foreldre)
at Tuva ikkje ville klare å ta til seg nok næring ved å spise alt sjølv...
og nasesonden vart bytta ut med ein knapp på magen. 
Dette fungerte fantastisk, i alle fall i forhold til den grusomme nasesonden! 
Vi slutta aldri å tilby Tuva flaske med melk, i tillegg til det ho fekk
gjennom sonden/knappen, i frykt for at ho skulle slutte heilt å spise sjølv...
I dag er knappen fjerna, og ho spis alt det som alle andre 4-åringa gjer :)
Det er ikkje alltid lysta på mat er like stor som behovet, 
men då hjelper vi berre til litt, så blir det bra ;)

Det vart ei lang periode med mykje testing, 
utan at det gav noko konkret svar på kva som var årsaka
til Tuva sine utfordringa.
Bl.a. vart det tatt ein EEG, for å teste hjerneaktiviteten.
Eg huskar presis kvar eg var,
då telefonen fra sjukehuset kom med resultatet fra testen.
Beskjeden var at Tuva hadde 50 % nedsett aktivitet i den eine hjernehalvdelen...
det kunne tyde på ein hjerneskade, og MR vart rekvirert same dag.
Etter ei god ventetid, var det klart for MR-undersøkelsen... 
og vi "grugleda" oss til å få den unnagjort,
den ville gi oss meir presise svar.
Da vi åpna brevet fra sjukehuset,
var det første vi las (handskrevet fra legen):
Gratulerer!!!
MR-undersøkelsen viste at
Tuva IKKJE hadde nokon hjerneskade! 
HURRA!!! :)



Det viste seg seinare at den første EEG som vart gjort,
inneholdt ein teknisk feil,
derfor gav den oss eit resultat som over hodet ikkje stemde!!!

Det skjedde utruleg mykje denne første tida, både på godt og vondt.
Det var vanskelig og vondt å sjå alt denne lisje kroppen skulle gjennom...
av testing og behandling...
...åsso Tuva da, som aller helst berre ville ligge i fred for seg sjølv!
Det har vore tungt, å ikkje kunne få trøste, holde og stryke
slik vi så gjerne ville, når vi såg at Tuva trengte det aller mest...
Spesielt i dei situasjonane der vi tydelig har sett 
at det har vore smertefullt og kanskje skremmande for ho...
Vanskelig å forstå at berøring, som for oss er så trygt og godt, 
kan vere så .... ja, ubehagelig og skremmande?

Som sagt så har denne tida gitt oss mykje godt òg! :)
Tuva er verdens nydligaste og herligaste jente, unik på så mange områder! 
Ho har gitt oss mange gode erfaringer
og vi har lært utruleg mykje i løpet av dei 4 åra ho har berika liva våra!

Eit langt liv, med god helse er på ingen måte ein sjølvfølge!
Eg skal ALDRI meir ta hverken nokon eller noko... for gitt!!
Eg vil minne meg sjølv om å vere takknemlig for kvar ein dag eg har saman med mine kjære.
Takknemlig også for småting som eg tidlegare ikkje har vore oppmerksom på eingong...
Tuva har gjort noko med meg i løpet av desse 4 åra...  
Ho har sett djupe spor!


Vi forstod ganske tidleg at Tuva og vi som familie,
kom til å trenge mykje hjelp og støtte i framtida.
For å få det nettverket rundt oss som hadde den kompetansen 
Tuva trengde for best mulig utvikling, måtte vi flytte på oss.
Like etter 1-årsdagen til Tuva, pakka vi koffertane og flytta fra Stranda til Ulsteinvik.
Ikkje ein einaste dag har vi angra på det,
vi har fått utruleg mykje god hjelp og støtte her! :)
Tuva fekk tidleg tilbud om ansvarsgruppe, snoezelentrening(sansestimulering),
taktilstimulering (berøringsterapi), fysioterapi (neuro link),
spes.ped-timer og 100 % assistent i barnehagen.
Etterkvart har vi også kome i gang med musikkgruppe
som ein del av spes.ped tilbudet.
Vi har også fått verdens beste Fam.Roos som avlastningsheim, 
og ingen tvil om at Tuva stortrives hos denne herlige & varme familien!
Vi har vorte hørt, og apparatet rundt oss er på plass og fungerer! 
DET er alfa og omega, for både Tuva og for oss.



Dei første 3 åra etter Tuva var født,
var prega av mykje uvisse og desperat leiting etter svar...
Mange turar, eller rettare sagt, altfor mange turar
til sjukehuset utan at vi følte at vi nærma oss eit svar...
heilt fram til vi fekk gehør hos legen på barnehaben,
og han sendte oss vidare til spesialister på Haukeland.

I Bergen, på medisinsk genetisk avdeling,
7.januar 2010,
møtte vi ein fantastisk lege.
Han studerte Tuva grundig,
og høyrde på alt vi hadde å fortelle om ho.
Han var interessert ned til den minste detalj...
Det tok ikkje mange dagane etter vi hadde vore der,
før det dukka opp eit brev i postkassa.
Epikrisa fra Haukeland var her.... med ein arbeidsdiagnose: 
COFFIN-SIRIS Syndrom.
Eit meget sjeldent syndrom (60 bekrefta tilfeller i verden), 
årsak= nyoppstått genfeil (genmutasjon)
Denne diagnosen er no bekrefta, 
og vi har slutta å leite etter svar på korleis og kvifor...

Eg huskar så godt kva pappan i huset sa den dagen vi fekk diagnosen;
"Dette er den 1. dagen i resten av Tuva sitt liv..."
Ein "ny" start...
Eg kunne ikkje vore meir enig...

Fortsatt er Tuva verdens nydeligaste og herligaste jente!
Ho kosar seg i barnehagen og elskar å trene 
med sine flinke assistenter Chantal, Sara og spes.ped Hanne!
Vi jobbar mykje med alternativ kommunikasjon, da Tuva ikkje har noko språk,
og vi brukar for tida litt Tegn-Til-Tale og aller mest Pecs (bildekommunikasjon).
Vi håpar også at Tuva skal bli "godkjend" for å prøve ABA-metoden.
Opplegget for treningsmetodane er lagt på grunnlag
av at ho fell godt innanfor Autismespekteret.
Autismetrekka og dei utfordringane som følger med der 
er nok det vi merker aller mest av i kvardagen.

Tuva likar best å kommunisere gjennom handleiing, 
men det vil nok ikkje fungere i lengda og det blir sjølvsagt vanskelig 
å "snakke" med andre enn oss som kjenner ho aller best.
Å kunne kommunisere med andre er for Tuva ingen selvfølge,
det må vere frustrerende å ikkje ha ein "utkanal" slik vi har gjennom vårt språk.
Eg håpar så inderleg at Tuva knekker koden tilslutt,
enten på den eine eller andre måten...



Motorisk sett har Tuva hatt ei fantastisk utvikling, 
ho er ei tøff jente og søker heile tida større utfordringer!
Etter at ho fekk briller, såg vi tydeleg forbedring motorisk sett.
Kanskje ikkje så rart med eit så dårleg syn som ho har, -11 og -12!
Dei kan fortelle fra barnehagen at på det fysiske rommet, 
er der fleire av barna, som er på Tuva sin alder, som står med store auger... 
der ho fyk til topps i ribbeveggen! :)
Heldigvis har vi flinke assisenter som fotfølger ho, det er nødvendig ;)
All trening og behandling på Snoezelen og hos FysioAnne,
har gitt gode resultater!



Berøringsterapien Tuva har fått med Turid, 
på Ulstein Kompetansesenter, har også gitt gode resultat.
Idag kan snuppa vår oppsøke oss for å få kos og nærhet,
noko som er ubeskrivelig godt å kunne få oppleve,
sjølv om det er i korte økter ;)
Vi får trøste ho når ho slår seg og er ho trøtt og sliten vil ho gjerne sitte på fanget...
Hjertevarmande øyeblikk for oss som er så inderleg glad i ho!

Hadde det ikkje vore for dinne herlige Tubaluban vår, 
så hadde vi nok aldri vore her vi er idag!
Vi hadde nok ikkje budd her i Ulsteinvik, 
pappa`san hadde nok ikkje tatt ingeniør utdanning
og mama`san hadde nok ikkje fulgt draumen sin... og åpna Lykkeliten Studio.
Storesøster Caroline hadde ikkje fått oppleve ungdomstida si her i Ulsteinvik,
og fått muligheten til å treffe alle dei flotte vennane ho har fått her ute!
Sist men ikkje minst, 
lisjesøster Marie hadde nok heller ikkje vore 
akkurat den herlige jenta ho er ;)

Vi er omgitt av fantastiske mennesker, som jobber både for og med oss.

TUSEN TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN
 
for den gode støtta og all hjelp vi har fått, dei siste 4 innholdsrike åra!

Tusen takk til vår kjære familie, 
gamle og nye venner i både inn og utland,
helsestasjonen og leger på Stranda og i Ulsteinvik, 
helsepersonellet på sjukehuset i Ålesund, Trondheim og Bergen,
nær- og ansvarsgruppa, Tyggheim og Sundgotmarka barnehage,
Ulstein Kompetansesenter,Ulstein Fysikalske, Ulstein PPT,
Ulstein Kommune og vår kjære bonusfamilie... ;)
...håper eg ikkje har glemt nokon no ;)...

LIVET VART SNUDD OPP NED PÅ HODET,  
DET ER VI VELDIG GLADE OG TAKKNEMLIGE FOR!!

PRECIOUS CHILD

You are a wonderful creation,
special in every way.
You make our life happy and
meaningful.
We are so blessed to have you
in our lives.

    

34 kommentarer:

  1. Så vakkert skrevet, sitter her med tårer i øynene... Gratulerer med dagen, Tuva!

    SvarSlett
  2. Nå renner tårene, Cecilie! Dette var en av de sterkeste, men samtidig mest nøkterne, historiene jeg har lest på lang, lang tid. Og jeg kjenner at det er slike som dere som faktisk gjør verden til et bedre sted!!!

    klemmer fra meg!

    SvarSlett
  3. *Og selvfølgelig - Gratulerer med dage, Tuva-mor!!

    SvarSlett
  4. Anette Mindresunde23. januar 2011 kl. 22:49

    Fikk gåsehud og tårer i øynene av det fine du har skrivet! Gratulerer så masse med 4 års dagen til dere alle!! Klem <3

    SvarSlett
  5. Gratulerer til vesle Tuva! :)Sterk historie du deler i kveld. Eg er full av beundring, for du viser ein slik styrke opp i det heile, og velger å sjå alt det positive dokke har klart å få ut av situasjonen! Eg ynskjer alt godt for lissjemora og dokke andre framover!

    God klem frå Elin!

    SvarSlett
  6. Gratulerer så mye :-)
    En sterk historie, fortalt av en sterk mor. Det at du velger å eksponere Tuva og familien din gjør noe med oss lesere. Tusen takk, for at du deler dine opplevelser :-)
    Klem fra Liv

    SvarSlett
  7. Så heldig Tuva er som har slike fantastiske foreldre, Cecilie & Stian!

    Det er utruleg vanskeleg å sette seg inn i dåkka sin situasjon og alle følelsa dåkke har hatt i dess opp- og nedturar. Det er heilt rørande å lese innlegget. Lykke, lykke til vidare framover, dåkke er kjempeflotte rollemodellar.

    PS: He dåkke kika på fly enno? ;-)

    Stoor klem Hanne, Cian & Astri x

    SvarSlett
  8. Så godt at det finns slike som deg, Cecilie! Som tør sette ord på kjenslene og som våger å håpe og ynskje. Eg sit IKKJE med tårer i augene, dei renn nedover kinna mine; d var sterk lesning dette, sjølv om eg ikkje har møtt prinsessa di. Annaledes-land kan vere både mørkt og tung; så godt at du har fått, og får oppbakking og støtte. Du er ei bra dame! Ynskjer dokke alt godt framover, vi treffes nok om nokre månader. Solgunn sender stor og god klem til deg og familien din.

    SvarSlett
  9. Ja tenk kjære Cecilie alt vi har lært av disse fine og litt annleis ongane våre!!!!Det er så bra at etter ei stund så greie vi å snu alle dei fortvila tankane våre til noke positivt!Tuve er heldig som har dokke, eg veit kor krevande kvardagen kan være og kor viktig det er å ta vare på kvarandre! Håper dokke har hatt en fin 4 års dag. Klem :)

    SvarSlett
  10. En god ting kan ikke sies for ofte: HIPP HIPP HURRA OG GRATULERER SÅ MASSE MED DAGEN TUVA♥
    (og til dere andre fire også, med en 4-åring i hus:-)
    Stor klem til dere fra oss:):):)

    SvarSlett
  11. å himmel no e det dyvått her;)
    det e så sterkt å lese heile historia under ett..Takk for at dokke he delt heile vegen!!!
    Dokke e heldige som he så mange ressursa rundt dokke...og det e flott å sjå kor takknemelig dokke e;)))E må virkelig sei at dokke e der dokke e i dag, fordi dokke e dei personane dokke e! Tuva er en del av livet som formar dokke som personar ja;)))
    Men så uredd,optimistisk,og sterke som dokke har framstått som,syns e det står respekt av!!!
    e he sagt det før...E BEUNDRA STYRKEN DOKKA!!
    HIpp hurra for den skjønne snuppa dokka!!!!
    Ønska ho det beste i livet;)
    Stor klem <3

    SvarSlett
  12. Stolt av deg, jenta mi! mamma

    SvarSlett
  13. Så mange fine ord - og for en flott jente! Gratulerer med 4-årsdagen deres :-)

    SvarSlett
  14. Utrolig fint å lese en tekst med så mye hjertevarme, respekt og også informasjon til alle oss som ikke kjenner så godt til denne spesielle typen funksjonshindringer. Så flott at det er så mange som står på og støtter Tuva og familien i disse viktige åra. Og at det er mulig å lese så mye progressjon i dette! Ønsker barn, foreldre, bestefoeldre og hjelpere alt godt!

    SvarSlett
  15. Veldig gripende og flott skrevet! Fint at du deler deres opplevelser slikt. Ha en nydelig dag!

    SvarSlett
  16. Skrev en kommentar, men den forsvant vist ?
    Prøve igjen... gratulere så mye med dagen til Tuva! Håpe ho får en strålendes dag. Kjempe flott skrevet:) ble helt rørt jo.
    Håpe vi kan ta igjen en kaffi;)
    Klem klem:):)

    SvarSlett
  17. Heia gullj ♥
    Gratulere tusen millioner til Tuva som fylte 4 år igår. Historia som du skriv her gir mej gåsehud,tårer og atter en gang grunn til beundring over styrken,utholdenheten og kjærligheten fra dere som foreldre ♥ Historia om Tuva gir mange grunn til ettertanke og det som du sei sjøl; å ta vare på hvert øyeblikk og leve i nuet! Mange nedturer og uvisshet preget livet dokkes heilt til diagnosen kom svart på kvit og da kom alle oppturer- og godt er det. Når jeg en sjelden gang får tid og anledning til å være sammen med dej og din herlige familie, drar jeg hjem med en ekstra varme om hjertet; dokke alle er så herlige på hver dokkes måte. At dokke klarer å takle hverdagen med utfordringene som er,Stian som er under utdanning,du som har starta egen bedrift, turbo Marie og ungdomsjenta Caro og herlige Tubaluban= jeg er stum av beundring og så veldig glad i dåkke alle at det mang en gang sendes ekstra store og varme klemmer til Dimna gjengen som jeg savner så masse , men samtidig er så glad er en del av mitt liv, på tross av avstand. Men dere vet som jeg at jeg er her for dåkke alle så rop ut om jeg kan bidra med nåke. Mega glad i dåkke alle 5 ♥ Klem fra Tea gull

    SvarSlett
  18. Først å fremst må jeg gratulere med dagen! Ei unik jente som rører ved en på en god måte.. Sterkt og rørende å lese historien deres.. Ønsker dere alt godt framover:)

    Stor klem:)

    SvarSlett
  19. Gratulerer igjen, med overstått 4 årsdag.
    Så utrulig rørende å lese historia til gullet dokka, og ikkje minst kordan dokke som foreldre har takla dette. Eg sei det igjen, dokke gjorde jammen rett i å flytte fra Stranda til Ulsteinvik! I den kommuna er det ikkje stort med hjelp å få. Skal snart ha eit innlegg om søster'n igjen.
    Tuva er ei herlig jente, håper e får møte ho igjen snart! ;)
    GOD KLEM FRA MEG

    SvarSlett
  20. Gratulerer så mye med dagen som var kjære vakre Tuva! Det er så godt å se deg vokse opp til den herlige jenta du er! Vi var alle veldig bekymret i tiden etter fødselen som var preget av uvisshet. Og selv om ingen av oss utenomforstående noen gang kan sette oss inn i situasjonen dere befant dere i etter fødselen, var det en sterk opplevelse også for oss på sidelinjen.

    Jeg glemmer aldri telefonsamtalen jeg hadde med Stian fra sykehuset. Det var en telefonsamtale til ettertanke. Det står virkelig respekt av måten dere har håndtert alt sammen på. Tuva kunne ikke ha fått en bedre mamma og pappa!

    Jeg syns du er så flink, Cecilie, som tør å sette ord på følelsene dine! Og det at du er åpen om opplevelsene dine vil kanskje gi andre mot til å gjøre det samme.

    Dette var et nydelig innlegg som jeg har lest flere ganger. Du er flink Cecilie, og jeg vil alltid respektere motet ditt og pågangsviljen din! Både privat og profesjonelt!

    Tuva, vi er veldig glade i deg! Og jeg skulle så gjerne ønske at vi bodde nærmere hverandre! Mille hadde veldig VELDIG lyst til å komme i bursdagen din, og ble igrunn litt snurt når vi sa at det var litt langt å reise:-)

    Vi gleder oss til å følge deg videre på ferden lille Tubaluban!

    Mange klemmer fra Silje & Hermann

    (PS:pakke kommer i posten, vi er litt handlingslammet her nå pga. sykdom)

    SvarSlett
  21. Ett vakkert og gripende innlegg.Her triller tårene.
    Og det er så godt å høre at ting fungere rundt dere og tuva♥

    Gratulere med dagen til Tuva og deg.

    Ønsker dere en finfin dag♥

    SvarSlett
  22. Sterke, tapre, nydelige Tuva har vært igjennom mykje i løpet av sitt korte liv! Og ho er heldig som har verdens beste foreldre i dåkke! E mæ sitt no her å grin til dine vakre ord, ufattelig bra skreve kjære Ceca mi.. Er så glad i dåkke alle! ♥♥♥♥♥ Linn (Våt suss fra Emilian sendes til Tuva)

    SvarSlett
  23. For en rørende historie om den nydelige jenta deres!! Sitter her med øyne fulle av tårer....
    Håper bursdagen i går ble super : )
    Klem Tove

    SvarSlett
  24. Takk for at du deler ;)

    og grattis til ei søt lita frøken

    /-----@ Grip dagen - klemma

    SvarSlett
  25. Gratulerer med dagen til en nydelig 4-åring:)) Det er en sterk og rørende historie du deler...og det er som du skriver, ingen selvfølge med friske barn. Herlig å lese at dere får skikkelig oppfølging og hjelp!!!!
    Nyt kvelden, helga og dagene som kommer:)
    Klem fra meg:)

    SvarSlett
  26. Håper alle er frisk og rask igjen, og at dere får en fin helg.
    Go-klem fra meg:o)

    SvarSlett
  27. Du og du Cecilie! For ei utruleg sterk og rørande histirie! Eg sit her med gåsehud og tårer som trillar. Det set alle dei små kvardagsproblema i perspektiv, det er no heilt sikkert! Det er så godt å lese om all støtte og hjelp de får og har fått, og at ting går rette vegen :) Eg visste no litt av dette frå før, men det grip meg like sterkt likevel.
    Utruleg fint skrive Cecilie♥
    Klem Kristin

    SvarSlett
  28. Veldig fint skrevet Cecilie. Det er en gripende historie reisen til Tuva fra fødselen og frem til dit dere er kommet i dag.
    Du og din vesle familie er sterke og vil nok takle alle utfordringer dere måtte møte på deres veg.
    Veldig glad i dere.
    Klem Annicken

    SvarSlett
  29. oh my goodness!!! for en vledig rørende historie og for en skjønnas av en liten jente:))) tårene mine renner ikke, nei...de spruter...og jeg som akkurat har sminket meg for første gang på 5 dager;) så godt dere har fått en diagnose...som jeg har nevnt for deg før, så har mikael også en sjelden genfeil...men jeg må si jeg er glad vi har autismediagnosen på toppen (misforstå meg rett;)) systemet fungerer litt greiere med en velkjent diagnose istedenfor en kromosomfeil som ingen har hørt om før...
    og så godt at hun klarer å ta imot litt nærhet...veldig rørende å lese:) ja, de forandrer oss disse barna våre...disse nydelige sjelene som gjør verden til et bedre sted...
    masse, masse lykke til videre...og gratulerer med vel overstått 4-årsdag:)))
    mange klemmer fra tara...

    SvarSlett
  30. Når jeg ved en tilfeldighet kommer innom en ukjent blogg så leser jeg litt her og der for å se om det verdt å bruke litt tid. Og det var det her. Først var det de flotte bildene og så var det tekstene. Denne her traff meg veldig, som jeg ser den har gjort med mange andre.
    Takk.

    SvarSlett
  31. For ei flott jente dåkke har!
    Og gratulerer med sjelden dag <3
    Hadde vore kjekt å treffast - og kanskje det er til Ulsteinvik vi må ein tur for å ta familiebilder ;)

    Klem frå Sissel Astrid (mamma til Oskar med ein sjelden tilstand - du finn oss på www.oskarprinsen.blogspot.com)

    SvarSlett
  32. Nå har jeg lest historien til Tuva mange ganger, og likevel renner tårene like mye i dag som de gjorde første gangen. I ordene dine ligger det både sorg og glede, fryk og håp og ikke minst styrke. Tuva valgte akkurat riktig familie for å få det beste livet hun kan.
    Jeg er så glad jeg fant inn til deg, og jeg er så glad for at vi er akkurat så nære at vi kan treffes uten store anstrengelser (bare vi får det til å klaffe;-). Ta endelig turen sammen med Tuva en gang det passer, og jeg banker på neste gang jeg er på søre - om det passer.
    Gratulerer med sjelden dag,
    varm klem fra A&H

    SvarSlett
  33. For en utrolig fin, rørende og sterk fortelling! Det var liksom både vondt og godt å lese på samme tid...:)Og for en nydelig datter dere har! <3 <3
    "Et barn er en gave, og dets verdi kan ikke måles noe annet sted enn i hjertet."

    SvarSlett
  34. For en herlig jente Tuva er :)
    Nydelig historie! Stå på!!

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails